Piping, surring eller brumming i øret: hva lyden forteller

Animated illustration: people describe tinnitus as ringing, hissing, buzzing or roaring, and often hear more than one.

Tinnitus er en lyd bare du kan høre, og nettopp det gjør den vanskelig å beskrive for familie, venner eller en hørselsfagperson. På denne siden kan du spille av seks av de vanligst beskrevne tinnituslydene, trygt og på lavt volum, slik at du kan peke på den som ligger nærmest din egen.

Hvordan høres tinnitus ut? Den vanligst beskrevne tinnituslyden er en høy piping, som oftest oppleves mellom 3,000 og 8,000 Hz. Andre vanlige beskrivelser er hvesing, surring, brumming, elektriske eller sirisslignende lyder og, sjeldnere, en rytmisk susing som pulserer i takt med hjerteslagene.

Kan jeg høre eksempler på tinnitus? Ja. Den interaktive simulatoren nedenfor spiller av seks vanlige tinnituslyder gjennom enheten din på et lavt, justerbart volum. Start lavt, bruk hodetelefoner hvis du vil ha mer presisjon, og stopp enhver lyd så snart den føles ubehagelig.

Hvordan høres tinnitus egentlig ut?

Tinnitus er opplevelsen av lyd uten noen ytre kilde. Det er et signal som lages inne i hørselssystemet, ikke en lyd som kommer inn i øret, og derfor kan ingen andre høre den i de aller fleste tilfeller. Forskningen beskriver et enormt spenn av opplevde lyder, men noen få mønstre dominerer.

Høy piping og hvesing beskrives oftest, og de forbindes ofte med støyeksponering eller aldersrelaterte hørselsendringer. Dypere surrende og brummende lyder er mindre vanlige. Noen hører én jevn tone; andre hører en blanding av to eller tre lyder som skifter med tretthet, stress eller koffein. Alle er varianter av det samme underliggende fenomenet: subjektiv tinnitus, som står for de aller fleste tilfellene.

Å høre en ytre versjon av disse lydene har to praktiske formål. Det hjelper menneskene rundt deg å forstå hva du lever med. Og det gir deg et utgangspunkt for å matche din egen frekvens, det første steget i å velge maskeringslyder som overlapper tonehøyden din.

Lytt selv: 6 interaktive eksempler på tinnituslyder

Før du trykker på spill av: skru først ned volumet på enheten din. Eksemplene lages på redusert nivå, men tinnituslyder kan føles intense. Stopp med en gang hvis en lyd gir ubehag. Simulatoren er laget for forståelse og kommunikasjon; den er ingen hørselstest og kan ikke stille noen diagnose.
Simulatorvolum15%

Høy piping

≈ 4,000 Hz · oftest beskrevet

En jevn, ren tone. Det klassiske «iiii» som mange legger merke til etter en konsert eller i et stille rom.

Svært høy piping

≈ 7,800 Hz · tynn og gjennomtrengende

En finere, skarpere tone nær toppen av det vanlige tinnitusområdet. Beskrives ofte som en plystring.

Hvesing

Bredbånd · som luft som siver ut

En «ssss»- eller suselignende lyd snarere enn én tone. Vanlig sammen med hørselsendringer i de høye frekvensene.

Surring

≈ 165 Hz · ru, elektrisk

En grov, dyp surring; sammenlignes ofte med en transformator, et lysstoffrør eller maskiner på avstand.

Brumming

≈ 95 Hz · dyp og jevn

En dyp, motoraktig brumming. Lavfrekvent tinnitus er mindre vanlig, men godt dokumentert.

Sirisser / elektrisk kvitring

≈ 4,300 Hz · flagrende

En høy tone som pulserer raskt, som sirisser eller elektrisk interferens. Noen hører den bare om natten.

Pulserende susing: simuleres ikke her

Noen hører en rytmisk susing eller dunking i takt med hjerteslagene. Den lyden simulerer vi bevisst ikke. Pulserende tinnitus kan ha fysiske, noen ganger karrelaterte årsaker og bør alltid vurderes av en fagperson. Hvis tinnitusen din pulserer i takt med pulsen, bestill time hos lege eller øre-nese-hals-spesialist; ikke håndter det selv med en app.

Ingen av eksemplene vil stemme nøyaktig med tinnitusen din; opplevelsen er personlig, og selv den «samme» lyden er forskjellig fra person til person. Målet er nærmeste nabo, ikke en perfekt kopi. Vil du ha et nøyaktig tall for tonehøyden i Hz, tar guiden om tinnitusfrekvens deg gjennom en tonesveip på to minutter.

Piping, surring, brumming eller hvesing i øret: betyr forskjellen noe?

Ordet du bruker, er en beskrivelse, ikke en diagnose. Forskningen har ikke funnet en pålitelig måte å lese årsaken til tinnitus ut fra lyden alene, og den samme underliggende endringen kan gi piping hos én person og hvesing hos en annen. Når det er sagt, dukker noen løse mønstre opp ofte nok til at de er verdt å kjenne til, så lenge du ser dem som utgangspunkt for en samtale med en fagperson og ikke som konklusjoner.

Høy piping eller hvesing

Det vanligste mønsteret. Diskuteres ofte sammen med støyeksponering og aldersrelaterte endringer i hørselen for høye frekvenser, fordi tonehøyden pleier å ligge nær området der hørselen er svakest.

Dyp surring eller brumming

Mindre vanlig. Beskrives noen ganger av mennesker med hørselsendringer i de dype frekvensene eller problemer i mellomøret. Når det kommer med en følelse av tetthet i øret, svingende hørsel eller svimmelhet, bør en ørespesialist vurdere det.

Klikking eller knitring

Et rytmisk klikk som ikke følger pulsen, knyttes av og til til små muskelrykninger i mellomøret eller ganen. Noen ganger kan også den som undersøker, høre det. Verdt å nevne for en lege.

Susing i takt med hjerteslagene

Pulserende tinnitus vurderes annerledes enn alle andre lyder på denne siden, fordi den kan gjenspeile blodstrømmen nær øret. Det er den eneste beskrivelsen som alltid bør føre til en legetime.

Hvilke lyder bør vurderes av en fagperson først?

  • All tinnitus som har startet plutselig, eller som bare sitter i det ene øret
  • Susing, dunking eller pulsering i takt med hjerteslagene dine
  • Tinnitus med nytt hørselstap, vertigo, tetthet i øret eller smerter
  • En klikkelyd som andre også kan høre

Alt annet, altså en jevn piping, hvesing, surring eller brumming som har vært stabil en stund, er den typen tinnitus som lydverktøy er laget for å gjøre lettere å leve med. Resultatene varierer mye fra person til person.

De seks lydene sammenlignet

Lyd Område Beskrives ofte som Utgangspunkt for maskering
Piping 3,000–8,000 Hz «Iiii», ren tone, plystring Hvit støy + matchet tone
Hvesing Bredbånd, vekt på høye frekvenser Susing, luft som siver ut, «ssss» Hvit eller rosa støy
Surring 100–400 Hz, ru Transformator, lysstoffrør Brun støy, regn
Brumming Under ~150 Hz Motor, kjøleskap Brun støy, dype bakgrunnslyder
Sirisser / kvitring ~3,000–5,000 Hz, flagrende Insekter, elektrisk interferens Naturlyder, skog, rosa støy
Pulserende susing Rytmisk, følger pulsen Hjerteslag i øret Vurdering av en fagperson først

Disse kombinasjonene er praktiske utgangspunkt fra vanlig maskeringspraksis, ikke regler. Personlig komfort går foran enhver kategori, og resultatene varierer mye fra person til person. Guiden til støyfarger forklarer hvorfor hvit, rosa og brun støy ligger ulikt i forhold til ulike tonehøyder.

Hvorfor det hjelper å identifisere lyden din

Maskering virker ved å redusere kontrasten mellom tinnitusen din og lydmiljøet rundt. En maskeringslyd som overlapper tonehøydesonen din, kan ligge på lavere volum og likevel dempe pipingen, noe som betyr mye hvis du vil bruke lyd i flere timer om dagen. En lyd langt unna tonehøyden din må spilles høyere for å få samme effekt.

Å kjenne lyden din gjør også kommunikasjonen bedre. «Jeg har tinnitus» forteller en hørselsfagperson svært lite. «Det er en jevn høy piping rundt 4,000 Hz i begge ørene» gir vedkommende noe å jobbe med. Og det hjelper hjemme: å spille av det nærmeste eksemplet for en partner er ofte første gang vedkommende forstår hvordan klokken 3 om natten er for deg.

Dette er logikken bak appens kjernefunksjon: en tone som er matchet til tinnitusfrekvensen din, spilles sammen med hvit støy, slik at hjernen hører en ytre versjon av sin egen piping og kan begynne å lære at den ikke er en trussel. Den prosessen, habituering, utvikler seg gradvis, og resultatene varierer mye fra person til person. Guiden om lydterapi går grundig gjennom hvordan det virker.

Hvorfor tinnitus høres sterkere ut om natten

Uansett hvordan tinnitusen din høres ut om dagen, føles den nesten alltid sterkere på et stille soverom. Det er kontrast, ikke forverring. Om dagen konkurrerer omgivelseslyder med det indre signalet. Om natten forsvinner konkurransen, og pipingen fyller hele det tilgjengelige lydbildet.

Det praktiske svaret er forsiktig lydberikelse ved leggetid: bakgrunnslyd på lavt nivå som gir hjernen noe annet å bearbeide mens du sovner. En søvntimer med myk uttoning gjør at lyden gjør jobben sin mens du sovner, uten å spille hele natten. Guiden Sove med tinnitus bygger dette inn i en hel kveldsrutine.

Slik kommer du i gang i kveld

  1. Finn din nærmeste lyd ovenfor. Spill av eksemplene på lavt volum og noter hvilken, eller hvilke to, som føles mest kjent. Den presisjonen er nok til å begynne.
  2. Match tonehøyden din i appen. Last ned Tinnitus Relief App gratis; ingen registrering, ingen konto. Den veiledede matchingen på 60 sekunder dekker 100 til 15,000 Hz, og den matchede tonen spilles med hvit støy i gratisversjonen.
  3. Bruk den der stillheten gjør vondt. Ved leggetid, under stille arbeid, i pausene mellom samtaler. Appen fortsetter å spille under YouTube og andre apper og med låst skjerm, gratis for alle brukere, og starter av seg selv igjen etter en samtale, slik at lindringen ikke stopper når livet setter i gang.

App Store · Google Play

Ofte stilte spørsmål

Hvordan høres tinnitus ut for de fleste?

Den vanligste beskrivelsen er en jevn høy piping eller hvesing, som vanligvis oppleves mellom 3,000 og 8,000 Hz. Surring, brumming og sirisslignende lyder beskrives også. To mennesker med tinnitus beskriver sjelden nøyaktig den samme lyden.

Er surring eller brumming i øret det samme som tinnitus?

Ja. Surring, brumming, hvesing og piping er alle måter folk beskriver tinnitus på, altså opplevelsen av lyd uten ytre kilde. Ordet du bruker, beskriver tonehøyden og karakteren til akkurat din lyd, ikke en annen tilstand. En dyp surring og en høy piping er det samme fenomenet på ulike frekvenser.

Kan andre høre tinnitusen min?

I de aller fleste tilfeller nei. Subjektiv tinnitus, over 95% av tilfellene, lages inne i hørselssystemet og har ingen ytre lyd som kan fanges opp. En sjelden form som kalles objektiv tinnitus, kan noen ganger høres av den som undersøker, og vurderes av en fagperson.

Hvorfor endrer tinnituslyden min seg fra dag til dag?

Opplevd tonehøyde og lydstyrke kan skifte med tretthet, stress, koffein, støyeksponering og til og med kroppsstilling. Variasjon fra dag til dag er vanlig og som regel ingen grunn til bekymring. Hvis lydens karakter endrer seg plutselig og kraftig, nevn det for helsepersonell.

Er det normalt å høre mer enn én tinnituslyd samtidig?

Ja. Noen beskriver to eller tre samtidige lyder, for eksempel en høy piping over en dyp hvesing. Når du matcher en frekvens for maskering, start med den mest dominerende lyden og ta tak i den først.

Hvordan høres pulserende tinnitus ut?

Pulserende tinnitus er en rytmisk susing, dunking eller svisjing som slår i takt med pulsen. I motsetning til lydene som simuleres på denne siden, kan den ha fysiske årsaker som må utelukkes. Alle som hører hjerteslagene sine i øret, bør få en vurdering av en fagperson.

Kan det gjøre tinnitusen min verre å lytte til disse eksempellydene?

På de lave volumene simulatoren bruker, regnes kort lytting generelt som trygt for de fleste. Hold volumet på enheten behagelig, stopp hvis en lyd føles ubehagelig, og unngå å spille toner høyt eller lenge. Hvis lyttingen gang på gang forverrer symptomene dine, stopp og snakk med en hørselsfagperson.

Tinnitusen min er ny, plutselig eller bare i det ene øret: hva bør jeg gjøre?

Kontakt helsepersonell før du bruker noen app eller simulator. Ny, plutselig eller ensidig tinnitus, særlig med hørselstap, svimmelhet eller smerter, krever rask medisinsk vurdering for å utelukke underliggende tilstander. Lydverktøy kommer etter det steget, ikke i stedet for det.

Les videre

Ansvarsfraskrivelse

Tinnitus Relief App er ikke medisinsk utstyr og verken diagnostiserer, behandler, kurerer eller forebygger noen medisinsk tilstand. Hvis tinnitusen din er ny, plutselig, bare i det ene øret eller kommer sammen med hørselstap, svimmelhet eller smerter, bør du kontakte helsepersonell. Resultatene varierer mye fra person til person.

Kilder

  • Baguley D., McFerran D., Hall D. (2013). Tinnitus. The Lancet, 382(9904), 1600–1607.
  • Langguth B., Kreuzer P.M., Kleinjung T., De Ridder D. (2013). Tinnitus: causes and clinical management. The Lancet Neurology, 12(9), 920–930.
  • Sereda M. et al. (2018). Sound therapy (using amplification devices and/or sound generators) for tinnitus. Cochrane Database of Systematic Reviews, 12, CD013094. The review found no convincing evidence of superiority for any single sound therapy option.
  • Tunkel D.E. et al. (2014). Clinical practice guideline: tinnitus. Otolaryngology–Head and Neck Surgery, 151(2 Suppl), S1–S40.
  • Jastreboff P.J. (1990). Phantom auditory perception (tinnitus): mechanisms of generation and perception. Neuroscience Research, 8(4), 221–254.